juni 2006


“Jeg lurte litt på en setning på side 76 i oppsummeringen din. Den er i avsnitt 3, nest siste setningen der. Hva hadde du i tankene da du skrev den?” Sitat sensor.

“Ehm…at hvis ikke jeg klarer å skrive ferdig dette %#¤&%#%¤&%¤ (sett inn alle de stygge ordene du vet om) kapitlet kommer jeg aldri til å bli ferdig med oppgaven min og kommer til å bli gal, eventuelt kaste meg ut av vinduet på lesesalen min?!” Sitat mine tanker i det øyeblikket sensor var ferdig med overstående tåpelig spørsmål.

Så var det over, jeg har fått min mastergrad, og det føles jævlig rart! Litt tomt, som om noe mangler…Samtidig forbannet befriende og veldig fortjent :-D

Schkåll!

Stakkars Nasse Nøff. Er ikke så greit å være en liten gris i denne store, rare verden.
Han sliter jo allerede med en svært selvopptatt og matglad bestekompis, skumle heffalumper og en krevende tiger. Og nå skal han altså bannlyses. Dagbladet kan opplyse at tyrkiske myndigheter (!) har bannlyst det lille rosa dyret, rett og slett fordi han er en gris. Og griser er jo som kjent ikke bra. Men skal Nasse Nøff spises? Neppe. Må man ta på han? Ikke så veldig sannsynlig. Kommer han inn i huset hvis man ser han på tv? Lite utbredt fenomen. Så da spør jeg: Hva galt kan en gris på tv faktisk gjøre? Og det er ikke en gang en ekte gris, men et produkt av mr. Milne sin fine fantasi. Tenk å angripe et så høyt elsket dyr. Uskylden selv. Da e so gale!