Moahahahaha! Igjen er alt hans feil. Og denne gangen er det ikke jeg som mener dette, men derimot Are Sende Osen fra Osenbanden på P3. I dag uttalte han faktisk følgende: “Ja, vi spiller høy og skingrende popmusikk som forstyrrer det ganske land, for vi er P3! Og Håkon Moslet har skylda!”
Så. Hva mener han med dette mon tro? Jeg velger å gjøre tankerekken enkel. Are Sende Osen er, i likhet med resten av den oppegående delen av Norges befolkning, lut lei de forferdelige spillelistene til P3, og ønsker Håkon Moslet langt, langt vekk fra enhver jobb som innebærer å bestemme hvilken musikk folk skal høre på. HUZZA!
Ut med pakket!
Kakemennene har vært i butikkene i snart 1 måned. (og julebrød selges faktisk året rundt! Tro meg, har jobbet på bakeri.) Julepynten entret Plantasjen i september, nå er det bare nisser overalt. Julebordene har vært planlagt i månedsvis, og på kjøpesenteret i nærleiken dufter det pinnekjøtt. Julepynten er på plass hos Ikea, og 18. november blir pepperkakebyen satt opp på Galleriet. Familien har begynt å spørre om julegaveønsker, og ikke minst, hvem skal vi være hos i år?!
Den evige familiekabalen skal legges med mine barn, dine barn og våre barn – han skal være hos stefarens foreldre med barna til stesøsteren og hennes kjærestes barn fra forhold nr. 2, hun hos sin nye svigerfamilie med hans datter fra første ekteskap og sønnen til tantens stebarn. I mitt tilfelle, jul hos far og stemor med stesøster nr. 1 med barn fra første forhold, stesøster nr. 2 med følge, stesøster nr. 3 med barn og mann, min egen bestemor, stesøstres besteforeldre og stesøstres tanter og onkler som ikke har barn selv. Og jeg kan faktisk gjøre det enda mer komplisert enn som så med den rette familiekomboen. Hjelpes….
Alkohol nå!
It is
Rett og slett!
For en fantastisk idè! Hvis vi bare gjør ting rosa, så vil selvfølgelig alle jenter bli interesserte.
Blærk
Er rart med det. Når dagene bare flyr avgårde og innholdet stort sett begrenser seg til jobbing, jobbing, litt trening, rødvin og mere jobbing, glemmer man fort de viktige tingene i livet. Som fessempel familiens bursdager (pinlig pinlig), regninger, viktige (og mindre viktige) avtaler, og ikke minst, expansions på essensielle dataspill! Har kost meg med Warlords tillegget til Civ en god stund nå, og tenkt at dette er definitivt høstens store slager.
Men så. I min travle hverdag. Åpenbarer det seg en expansion. Den forårsaket ellevill jubel i heimen min den dagen den ble kjent (var seff jeg som jublet). Men siden jeg er litt gullfisk innimellom, har infoen rett og slett forlatt hjernen min. Until now…..
Jeg svipper innom Hastur sin blogg. Stakkaren har feber, og driver og raller om galne kattedamer og Hitler som har fått hund. Og da demrer det sakte men sikkert i min tåkete hjerne…. Han spiller Sims 2 Pets! HURRA! Endelig er den kommet. Vinteren er reddet!
Syns plutselig jeg ble litt varm i pannen.
Jeg er ikke av de mest fanatiske fotballsupporterne, men å se Brann få bank av RBK i Bergen gjorde meg litt smådeppa. Er du i samme båt? Sitter du og sutrer og prøver å unngå å lese hvordan nettavisene hyller steffen iversen (små bokstaver, mindreverdig) sin fantastiske innsats mot Brann?
Gå på kino i stedet! BIFF herjer fortsatt på Bergen Kino, og det er et hav av flotte filmer å se. Noen personlige favoritter: Clerks II, Electroma, Kamikaze girls og The Queen. Og hvis du orker å vente til 3. november, kan du få med deg helgens beste filmvalg for undertegnede – den iranske komedien Offside.
At Bergen kino velger å definere Offside som en komedie overrasker litt. Joda, den var til tider hysterisk morsom, men samtidig er det et alvorlig tema, og noen av scenene var så tragiske at jeg i frustrasjon holdt på å kaste Godt Brød baguetten min på lerretet. Jeg var definitivt ikke glad og fornøyd når jeg kom ut av kinosalen, mer sint og irritert.
Plottet i filmen er enkelt – i Iran har ikke jenter adgang til fotballkamper, og filmen følger en gruppe jenter som har kledd seg ut som gutter i et desperat forsøk på å få se Irans landslag spille mot Bahrain i siste kvalifiseringskamp til VM 2006. De tar en stor sjanse ved å gjøre dette, dersom de blir oppdaget blir de arrestert og havner hos moralpolitiet. Heldigvis finnes det mange mennesker på deres veg som forsøker å hjelpe.
Gled deg!
Jeg drukner i lapper. Hele pulten min er full. 35 fine gule lapper som alle sier at det er noe jeg må gjøre – maskiner som må registreres, personer som må ringes, bruksanvisninger som må skrives, varer som må hentes eller bestilles. joda, jeg liker faktisk jobben min veldig godt, og gule lapper er blitt min kjæreste eiendel. Men å skrive 35 stk. før kl 15 er litt drøyt!!
Og det er mandag….
Tror jeg har steget i gradene på jobb, for i dag ble jeg adlet. Litt usikker på om min kollega i Asker har rettigheter til å adle, men siden han har vært i jobben lengre enn meg så vet nok han best.
Så fra nå av kan ikke folk si “Anna” eller “du” når de henvender seg til meg, nå skal jeg tituleres som Your Desktopship.
Var sannelig på tide. Er tross alt dronningen av brukerstøtte!
Hun var allerede sent ute til neste møte, men administrerende direktør i Hennes & Mauritz Norge lot aldri en sjanse gå fra seg. Da hun for få minutter siden avsluttet samtalen med salgssjefen visste hun at dette kunne skape historie. Hun avlyste alle møter resten av dagen, og tok en kopp kaffe mens hun ventet på at salgssjefen skulle dukke opp. 1999 hadde vært et særdeles dårlig salgsår så langt, og hun hadde ofte lurt på hvor lenge hun kom til å beholde jobben. Men nå var all tvil borte. Og mens vårsolen forsiktig tittet inn gjennom vinduet satt hun med de lange, slanke beina sine på kontorpulten og fantaserte om flere biler. Kanskje en ny hytte ved sjøen. I hvert fall en større båt.
Salgssjefen kom ramlende inn på kontoret hennes et kvarter senere. Med seg hadde han en mann, visstnok ansatt som en eller annen form for idémyldringsperson. Han minnet egentlig mest om en hobbit. Stygg. Og liten. Hun så ned på ham selv når hun satt. Ikke at hun egentlig visste hva en hobbit var, eller for den saks skyld brydde seg. Men hun mente å huske at de var kortvokste. Og da var de nok stygge også.
Salgssjefen skubbet hobbiten frem til pulten hennes, og med et sjenert smil la han frem rapporten han hadde med seg. Hun bladde raskt gjennom den, så på noen av tegningene, og vendte blikket mot den kortvokste: ”Er du sikker på at dette lar seg gjøre?” Hobbiten nikket forsiktig. ”Og det er sikkert at prosessen kan kontrolleres? Vi har ikke råd til å gjøre feil her!” Hun satte et skarpt blikk i salgssjefen. ”Han har vist meg hvordan det fungerer” smilte han. ”Alt ser helt strålende ut! Han er virkelig et geni, denne mannen.” Hun tenkte seg om mens hun uoppmerksomt bladde gjennom rapporten en gang til. ”Og du er helt sikker på at stoffene vil krympe sakte?” Hobbiten var ikke i tvil. ”Vi har testet det gang på gang. Resultatet er fantastisk. Vi har anslått krympingen til ca. 1 størrelse per år.” ”Og dette er helt uavhengig av vasking?” Hun var i ferd med å bli overbevist. Hobbiten nikket igjen. ”Klærne trenger ikke bli brukt en gang. De vil krympe uansett.” Han smilte stolt.
Hun var overbevist. For en idé! For et konsept! Hun skulle selvfølgelig ta all æren for dette, som hun alltid gjorde. Hobbiten kunne hun kanskje flytte til en annen avdeling. Muligens si opp. Hun skubbet dem ut av kontoret sitt og slang seg ned på sofaen.
Hun ville aldri mer trenge å bekymre seg for jobben sin. Kvinner verden over vil shoppe som de aldri har gjort før! Og trene. Hun lo høyt med tanken på de desperate kvinnene på tredemøllene. Svette og slitne og med en eneste tanke i hodet: ”Jeg skal komme inn i skjørtet jeg kjøpte for et år siden. Jeg har da ikke lagt på meg så mye på ett år?!” Men de vil aldri klare det. Og nyinnkjøp vil være et faktum i løpet av kort tid.
Dette måtte feires. Hun ringte venninnene, og avtalte shopping og lunsj. Limousinen ble bestilt, og hun minnet om at det måtte være kald champagne på kjølen.
Endelig var hun der hun skulle være. På toppen!
På veg ut av kontoret danset hun en liten piruett, mens hun røsket med seg vesken. Sjalet. Hatten. Og kåpen. I størrelse 36.
