september 2007
24 september, 2007
18 september, 2007
Kostymedrama. Ordet gir Hufsa en warm fuzzy feeling og er en klar favoritt i filmverdenen hennes.
Det finnes litt ymse definisjoner på hva et kostymedrama faktisk er.
Wikipedia sier følgende:
A costume drama is a period piece in which elaborate costumes, sets and properties are featured in order to capture the ambience of a particular era.The term is usually used in the context of film and television. It is an informal, cross-over term that can apply to several genres but is most often heard in the context of historical dramas and romances, adventure films and swashbucklers. The implication is that the audience is attracted as much by the lavish costumes as by the content.
So far so good. Men så begynner de å snakke om “futuristic costume drama” og Judge Dredd. Oy! Stopp en halv. Beklager, men det funker ikke.
Tror Hufsa legger seg på følgende definisjon:
Kostymedrama utspiller seg på 17-, 18- eller til nød begynnelsen av 1900-tallet og omfatter fantastiske kjoler, romantikk, herregårder, tjenere, hester, familiefeider, uoppnåelig kjærlighet, klassekonflikter, uttallige intriger og forviklinger, ehm…nevnte jeg kjolene? Flotte eksempler er Gosford park, Persuasion, Emma, Mansfield Park og Barry Lyndon.
Men Hufsa har selvfølgelig sin helt klare favoritt. Ingen over, ingen ved siden. De kan prøve å lage så mange versjoner de bare vil, med skinny ass hollywood jenter som vimser rundt med ett eneste ansiktsuttrykk rundt trutemunnen sin og tror de behersker britisk engelsk. Men det er ingen i hele verden som gjør det bedre enn Jennifer Ehle i rollen som Elizabeth.
Ladies and Gentlemen, I give you
Pride and Prejudice - BBC serien fra 1995
Det er så bra! Det er så utrolig, utrolig bra. Hufsa innrømmer gladelig at hun har sett den minst 50 ganger. (Har vel strengt tatt kommet ut av tellingen.)
Plottet er som følger:
Mr og Mrs Bennet har 5 døtre: Lydia, Kitty, Mary, Elizabeth og Jane. Ingen sønner, ikke bra for økonomien og jentenes fremtidsutsikter:
“With father’s estate withheld from the female line, we have only our charms. One of us at least will have to marry ‘very’ well.”
And on that cue flytter Mr Bingley inn i nabolaget:
Mrs Bennet: “A single man of large fortune, my dear. He came down on Monday to see the place. His name is Bingley, and he has 5000 a year! What a fine thing for our girls!”
For som alle vet:
“It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife.”
Bingley blir raskt en favoritt hos deler av familien Bennet:
Jane: “He’s just what a young man ought to be. Sensible, lively, and I never saw such happy manners!”
Men Mr Bingley har en kompis:
Mrs Bennet: “But the man he brought with him! ‘Mr Darcy’, as he calls himself, is not worth our concern, though he may be the richest man in Derbyshire.”
Mr Darcy er ikke spesielt begeistret for å omgåes slike som familien Bennet, og legger ikke fingrene mellom når han omtaler Elizabeth:
“She’s tolerable, I suppose, but not handsome enough to tempt me. Bingley, I’m in no humour to consider young ladies who are slighted by other men!”
“I believe, ma’am, I may safely promise you ‘never’ to dance with Mr Darcy.”
Famous last words.
5 timer med Jane Austens klart beste roman på film må bare oppleves. Colin Firth blir aldri den samme igjen. Og dersom du har sett Bridget Jones: Ja, stupescenen er faktisk så bra som de vil ha det til!
4 september, 2007
Jeg har skrevet om dette før. Og jeg kan forsikre deg om at jeg har ikke endret meg en millimeter siden januar. Så når jeg nå igjen leser oppfordringen om at kvinner ikke må gå alene i mørket, har jeg fortsatt bare en ting å si: Skal vi kvinner virkelig slutte å leve våre liv slik vi ønsker det fordi det løper perverse og forskrudde idioter rundt i Bergens gater?
Høsten nærmer seg sakte men sikkert. Om to måneder blir det mørkt før jeg er hjemme fra åtte til fire jobben min. Hva da?


