Hah! Pudler E ålreite dyr

Ikkje det at eg ikkje visste dette allereie, men e kjekt å se det svart på hvitt også. Sjøl om artikkelen e skreve av ein veterinær….kan ikkje alltid stole på sånne folk. Men, i dag gjer eg det. (Skriv på ordentleg dialekt gjer eg visst óg. Oh well. Kjekt med litt variasjon)

Bildet e forresten meg. Ser eg ikkje ålreit ut kanskje?

Men altså…Frode Lingaas e professor ved Noregs veterinærhøgskule og skrive i Dabla i dag om kor viktige familiedyrene e for menneskena, og kor trist da e at politikerne ønskjer stadig mindre satsning på oss. Han meiner at sett frå ein økonomisk vinkel er pudler langt mer ålreite dyr enn nåkken andre. Spesielt nåkken grasetande dyr med krøller og særs lite mellom øyrene.

Om ikkje så lenge skal jeg fortelja om når eg slåss mot ein sånn ein….Og vant! Men ikkje i dag. I dag syns eg du ska lese om kor viktig eg….me e for dåke menneske. Om alt det flotte arbeidet me gjer og om all den gleda me spreier kva einaste dag, berre med å vera til. Og så syns eg du ska opne påskjeegget ditt. Sjøl om det ikkje er 1. påskjedag endå. Tåpeleg tradisjon å venta til påskjen e øve.

Lage mitt egg lyd seie du? Bæ??

 

Samtale med god venn

“Vi diskuterte hunder i lunsjen i går.” “Ja?” sier Chivas og ser sløvt bort på meg fra den andre enden av sofaen. “Var det et spennende tema?” Jeg smiler. “Vi diskuterte hva hunder gjør på når de er alene hjemme.” “Og hva var konklusjonen?” Chivas løfter hodet. Litt mer interessert nå. “Vel, de fleste mente at hunder sover mye når de er alene.” “Tja…” Chivas drar litt på det. “Det er vel mye sannhet i det. Mente du også det?” Jeg nikker. “Det var ett av mine forslag ja. Et annet var at de bruker ganske mye tid på surfing på nettet, mailskriving og ikke minst sending av fax.” Sofakompanjongen min blir plutselig veldig våken. “Og hvordan reagerte kollegaene dine på det forslaget?” “De lo.” Jeg tenker meg litt om. “Det var vel strengt tatt ikke så veldig morsomt. Det er jo sant!” Chivas ser smilende på meg. “Men hva en hund tar seg til kommer jo helt an på hvilken rase det er. Er tydelig at det er mye dårlige gener blant de firbente vennene til kollegaene dine.” Han tar sats: “For å si det som det er så er det jo særdeles få raser som er oppegående. Ta Golden Retrievere for eksempel. De er jo totalt….” “Jada!” avbryter jeg. “Jeg vet godt hvilket forhold du har til de.” Chivas brummer. “En dag tar jeg hevn….bare vent!” Han ser på meg med smale øyne. De lyser av Retriever-forakt.

Jeg ser ertende på han. “Så du ser på deg selv som særdeles oppegående du da?” “Det vet du at jeg er,” svarer han lett overlegen. “Jehjeh. Jeg må jo nesten være enig i det. Du er blitt knallgod på fax.” “Ja, men jeg må si at jeg foretrekker mail nå,” svarer han. “Mer effektivt og lettere å skrive.” “Du har vel gjerne mye å formidle?” undrer jeg. “Ja,” sier han og sukker. “Det var denne boken jeg kunne tenkt meg å begynne på. Men er vel ikke helt klar for det enda.” En idé dukker plutselig opp i hodet mitt. “Kanskje du trenger litt ekstra trening?” Chivas ser spørrende på meg. “Hva har du i tankene?” “Vel, det var denne bloggen min. Den trenger litt ny input.” “Ja?” En hale begynner å logre. “Så jeg lurte på om du kunne tenke deg å skive litt….kanskje?” “Blogging?” Halen går fortere. “Hvis du har lyst så får du lov….” Et virrvar av pels og bein og hale overmanner meg på 2 sekunder og jeg ser opp på en særdeles lykkelig kongepuddel. “Så du sier ja?” Chivas planter frempotene godt inn i magen min og slikker meg på kinnet. “Jeg sier ja!”

Og sånn fikk Hufsa gjesteblogger.

 

Kattepusfinurligheter II

 

Kattepusfinurligheter