20 000 så Foo Fighters i Bergen - Jeg var en av dem!

Keep you in the dark
You know they all pretend
Keep you in the dark
And so it all began

Det begynte knallbra og ble bare bedre og bedre. The Pretender  ga meg deilige frysninger på ryggen og var nesten (men bare nesten) like bra som da Roger Waters spilte Time for meg i fjor.

Andre favoritter var Everlong, Best of You, Long Road to Ruin, trommesoloen til Taylor Hawkins, No Way Back, Monkey Wrench, My Hero, All My Life og selvfølgelig, triangel soloen!

Synd med Queens of The Stoneage. Har mye bra musikk, men lyden var elendig da de spilte, så det ble bare bråkete og kjedelig. Var visst lov å skylde på vinden.

16. juli kommer Metallica til Bergen. For en fantastisk konsertsommer!

 

Hufsa hører musikk

I en travel hverdag trengs det god musikk for å overleve. En av mine favoritter er Pink Floyd. Det er så utrolig mange nydelige spor å velge i, men i dag er Time favoritten. (Mest som en påminnelse om at jeg ikke må la jobben bli en altfor stor del av hverdagen min.)

Originalt på albumet Dark side of the moon. Jeg hører den på PULSE.

Ticking away the moments that make up a dull day
You fritter and waste the hours in an off hand way
Kicking around on a piece of ground in your home town
Waiting for someone or something to show you the wayTired of lying in the sunshine staying home to watch the rain
You are young and life is long and there is time to kill today
And then one day you find ten years have got behind you
No one told you when to run, you missed the starting gun

And you run and you run to catch up with the sun, but its sinking
And racing around to come up behind you again
The sun is the same in the relative way, but youre older
Shorter of breath and one day closer to death

Every year is getting shorter, never seem to find the time
Plans that either come to naught or half a page of scribbled lines
Hanging on in quiet desperation is the english way
The time is gone, the song is over, thought Id something more to say

Home, home again
I like to be here when I can
And when I come home cold and tired
Its good to warm my bones beside the fire
Far away across the field
The tolling of the iron bell
Calls the faithful to their knees
To hear the softly spoken magic spells.

 

Pandora - no more

Jeg er en av dem som i lengre tid har benyttet meg av nettradioen Pandora. Dette er en genial liten sak hvor man kan søke opp en artist man liker, radioen lager så en spilleliste for denne, i tillegg til å finne frem til en haug med lignende artister som den tror du vil like. Og i musikkdatabasen til Pandora er det ufattelige mengder musikk. Jeg søkte f. eks opp Sahara Hotnights og fikk opp disse, samt masse gøyal jentepunk som jeg aldri hadde hørt om.

At Pandora Media™, we have a single mission: To help you discover new music you’ll love.

Og det er nettopp dette konseptet som er så genialt. Pandora gir brukerne sjansen til å oppdage ny musikk innenfor sjangre de liker, på en utrolig enkel og grei måte.

Men nå er det tvert slutt, i hvert fall for folk som ikke bor i USA. ITavisen skriver i dag at platebransjen har sørget for at Pandora vil bli stengt for alle brukere utenfor USA. De får, sikkert bare nett så vidt, fortsette i USA, og har trolig klart å få en deal i Storbritannia.

Dette er, nok en gang, så utrolig typisk platebransjen. Med en gang ordene internett og musikk kommer i samme setning, går skylappene ned og paranoiaen opp, og de bruker gladelig millioner av kroner på å saksøke hvem det enn måtte være som har gjort noe med musikk på nettet. Man kan jo begynne å lure: Vet de egentlig hva Pandora går ut på? Klarer de virkelig ikke å se at dette er et prosjekt som faktisk kan være med på å øke platesalget?

Kjære platebransjen: Ser dere ikke at Pandora faktisk anbefaler musikk og gir mennesker et bredere og dypere innblikk i musikkens verden?! La meg gi dere noe å tenke på: Pandora brukes av mennesker som er glade i musikk. Pandora anbefaler masse musikk som disse menneskene gjerne ikke har hørt om før, musikk som de trolig vil like. Mennesker som er glade i musikk, kjøper musikk. Og når mennesker som er glade i musikk hører ny musikk de liker, vil de mest sannsynlig også ønske å kjøpe denne musikken. Og da, platebransjen, blir det peng i lommen hos dere.

Så, hva om dere i stedet hadde tatt alle de millionene dere stapper ned i advokatene sine lommer, og heller brukt dem på å gi ut plater med artister som har litt mindre døgnfluepreg enn det som spyes ut i dag? Har dere noen gang tenkt over at det kanskje er deres egen feil at platesalget (visstnok) går nedover?

 

The happiest days of our lives are coming!

On April 29th, only 10 days from now (!), Roger Waters will enter a stage in Bergen and speak to me about the dark side of the moon. And hopefully, he’ll keep talking for at least two and a half hours. Anything less, and I’ll probably start crying and screaming “Nooooo! Please, stay! Don’t leave me now!”.

I’ve waited my whole life for this chance, and I have extremely high hopes for the concert. I’ve always said that I’d be willing to pay a huge amount of money to see Pink Floyd, and my sorrow was deep when I realized that I couldn’t go to Roskilde last year.

But my luck changed, and I was almost lost for words when I read that Roger Waters was coming to Bergen. Is there anybody out there in Bergen who isn’t going to the concert?! People queued up outside the wall of concrete that is Grieghallen, and the tickets were gone after 2 hours! Luckily, I could breathe calmly, and pre-order tickets due to a nice little mailinglist that I’m on.

However, in spite of all my expectations and delight, I have but one tiny objection to this great gig in the sky: There’s no David Gilmour!

Whish you were here.

 

Anbefaler..

…på det sterkeste å stikke innom Undreverset og se Alanis Morissette sin nydelige versjon av Black Eyed Peas låta My Humps. Det ligger også en finfin nynorsk oversetting av teksten til MyHumps.

Det er søren meg mykje dårleg musikk i denne verda.