Hufsa is going pink

La det være sagt: Jeg kan ikke fordra rosa. Alle andre måneder i året er det er grusom farge. Minner meg om barbiehus og små amerikanske skjønnhetsdronninger på 3 år.

Men i oktober er rosa en flott farge!

Og jeg kler gladelig bloggen min i rosa drakt dersom det kan minne enda et menneske på at i oktober rettes fokuset mot forskning på brystkreft. Jeg oppfordrer alle til å støtte Kreftforeningen og Foreningen for Brystkreftopererte med å kjøpe en rosa sløyfe eller to.

(Hm. Detta blei rosa gitt. Må kompansere heftig med sort og orange i November. “Boys and girls of every age. Wouldn’t you like to see something strange…”)

 

For siste gang

Døren låses, porten lukkes.
Alt er gjort for aller siste gang.
Gi meg hånden før du reiser,
sett deg ganske stille på mitt fang.
Ref:
Om det som er forbi er forbi,
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske
det vi delte, du og jeg,
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg.

Være sammen, siden skilles,
det er veien hver og en må gå.
La oss ikke være triste,
selv om det er oss det gjelder nå.
Ref:
Om det som er forbi er forbi
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske
det vi delte du og jeg,
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg.

Døren låses, porten lukkes.
Det er gjort for aller siste gang.
Om vi siden aldri møtes,
kan jeg være hos deg i min sang:
Ref:
Om det som er forbi er forbi.
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske
det vi delte du og jeg.
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg.

 

Fjesbok og informasjonsdeling

I disse fjesboktider kan det være lurt å tenke over hvilken informasjon man presenterer på profilen sin.

Mange legger ut veldig mye informasjon om seg selv, gjerne uten å tenke over hvor mange mennesker som faktisk har tilgang til å lese dette - og ikke minst se bildene! Mener man kan velge at bare venner skal se bildene man legger ut, men etter noen søkerunder har jeg sett utrolig mange bilder av helt fremmede mennesker, så dette er tydeligvis en feature som ikke er godt synlig. Eventuelt gir folk faen.

bt.no har en liten artikkel som kan være verdt å lese…

 

Hm…jeg våknet visst opp på 50-tallet i dag, jeg

Leser hos Aftenposten at i i byen Ashburn i Georgia, junaiten, arrangeres det i år for første gang felles skoleball for svarte og hvite! CNN skriver mer.

Det ser heldigvis ut til at det er foreldregenerasjonen som setter seg på bakbeina, og ikke elevene. There’s hope.

 

And justice for all…

Jeg gikk bak en mann i går. Han kom tuslende ut av en matbutikk, og snek seg fremfor meg på min veg hjemover. Jeg fulgte han et ganske langt stykke.

På vår veg gjorde mannen følgende:
Først studerte han kvitteringen fra butikken og kastet den på fortauet.
Så tok han frem en ny røykpakke, rev av et stykke plast og kastet det på fortauet.
Så tok han av den lille foliebiten og kastet den på fortauet.
Så spyttet han tyggisen sin på fortauet.
Så røykte han en halv røyk og kastet resten på fortauet.

Så trakket han på en hundebæsj.

 

Bypåske er best!

Jeg må innrømme at jeg godter meg litt når jeg leser om folka som sitter værfaste på en eller annen fjellstove milevis unna. Og meldingene tikker inn fra venner og familie om storm rundt hytteveggen, igjensnødde dører og vinduer, strøm som er forsvunnet, klær som ikke strekker til, biler som ikke kommer frem og middager som må inntaes kalde.

Hvorfor i all verden skal folk på død og liv dra til fjells når værmeldingen varsler om snøstorm og annen værjævelskap med kollonnekjøring både her og der? Jeg begiper det ikke. Her i byen har vi alle fasiliteter tilgjengelig på alle områder. Mange av fjellfolka må vasse i snø for å komme frem til do, og fryse rompa av seg når de sitter der. Dynen og puten deres har ligget og myglet i ett år. Går de tom for melk eller brød må de bruke halve dagen på å grave frem bilen. Eventuelt gå 1 time på ski til nærmeste åpne butikk. Frokosten må inntaes i sovepose fordi temperaturen kryper ned i minusgrader på kjøkkenet om natten. Og dette er slik det alltid er på påskefjellet. Tenk da hvordan det er når du må kjempe mot skikkelig irriterte værguder i tillegg?!

Nei, takke meg til behagelig bypåskeferie. Og skulle det melde seg et akutt behov for å gå på ski, er det bare å gjøre som disse gutta. De har skjønt det!