Propellerheads – Pink Panther Theme
Noodle – Grevling i taket
Foo Fighters – This is a call
Garbage – Stupid girl
Greenday – Welcome to paradise
Jane’s Addiction – Been caught stealing
House of Pain – Jump Around
Lisa Ekdahl – Öppna upp ditt fönster
Moloko – Sing it back
Noonday Underground – London
Noonday Underground – Boy like a timebomb
Peggy Lee – It’s a good day
Quincy Jones – Soul Bossanova
Red Hot Chili Peppers – The power of equality
Sahara Hotnights – Alright alright
Smashmouth – Walking on the sun
Supertramp – Breakfast in America
The Donnas – Fall behind me
Matthew Herbert Big Band – Misprints
The White Stripes – Seven nation army
Tori Amos – Cornflake girl
Xploding Plastix – Sports, not heavy crime

This should get me there and back again.

Det blomstrete stoffet er 30 år gammelt, mamma sydde barnehagepute til meg av det, og jeg har arvet restene og hatt det liggende i skapet mitt i åresvis og ikke klart å bestemme meg for hva jeg skulle bruke det til. Mange ideer, men ingen føltes helt rett.

Tataaaaa! Ett stk forklekjole i ca. str 6 mnd. nesten ferdig. Det føles veldig rett

Jeg har sydd etter et slags mønster. Jeg lånte en forklekjole i ca. str 2 år, tegnet av på rutepapir, og krympet mønsteret litt. Etter litt måling på småen (i den grad det er mulig på en snart 8 mnd gammel åme som kryper i en rasende fart) og synsing ble ikke resultatet så aller værst.

Her er originalvideoen…1992 er jammen lenge siden :-/

Til 2 porsjoner tenger du

Siden sist har jeg blant annet vært i middelalderbryllup i Toscana, spist reker i Haugesund, bodd 1 uke alene på Oslo Plaza, sett Phantom of the Opera i London, vært på ørkensafari i Dubai, og besøkt bokbyen i Fjærland (verken kronologisk eller prioritert rekkefølge). Jeg har drukket alkoholfri hvitvin (anbefales ikke), jeg har blitt Fru Hufsa, jeg har kjøpt meg laptop (flyttbar, ikke bærbar) fordi jeg har mistet kontorplassen min og min elskede stasjonære PC, jeg har strikket etter mønster nesten helt på egenhånd, jeg har erfart at epidural faktisk er verdens mest geniale oppfinnelse (ville du fått blindtarmen din fjærnet uten bedøvelse kanskje?), jeg har drukket ut en haug med venninner og deltatt i tilhørende bryllup, jeg har fått digitalt speilreflekskamera (Nikon D3000, sweet), jeg har vært sykemeldt i et halvt år og erfart at å drive dank i joggebukse akkompagnert av dr. Phil og Oprah ikke er noe for meg, og jeg har kastet meg inn i kampen mot rosa.

Så nå prøver jeg meg igjen…velkommen tilbake!

Keep you in the dark
You know they all pretend
Keep you in the dark
And so it all began

Det begynte knallbra og ble bare bedre og bedre. The Pretender  ga meg deilige frysninger på ryggen og var nesten (men bare nesten) like bra som da Roger Waters spilte Time for meg i fjor.

Andre favoritter var Everlong, Best of You, Long Road to Ruin, trommesoloen til Taylor Hawkins, No Way Back, Monkey Wrench, My Hero, All My Life og selvfølgelig, triangel soloen!

Synd med Queens of The Stoneage. Har mye bra musikk, men lyden var elendig da de spilte, så det ble bare bråkete og kjedelig. Var visst lov å skylde på vinden.

16. juli kommer Metallica til Bergen. For en fantastisk konsertsommer!

(Har desverre innsett at det ble for mye å sjonglere en veldig full fulltidsjobb, sommerferieplanlegging, bryllupsplanlegging, trening, soving, sosialisering og blogging, så da røk sistemann ut. Men skal komme sterkt tilbake. However, når slike herligheter som TV2 leverte i dag ruller foran øynene mine må det prioriteres.)

Det starter med et utvalg filmklipp fra diverse romantiske filmer, og en stemme som sier noe sånt som: “Det eneste en kvinne ønsker her i verden er en mann som kommer hjem og sier:..”  Og så sier alle mennene i filmene “I love you”.  Stemmen kommer tilbake og sier “Kvinnefilmen – Hver dag på TV2 kl 13″.

Jeg….nei. Det er….nei.

Jeg har ikke ord.

Må fokusere på noe som ikke gjør meg fly forbannet…

Foo Fighters på koengen på onsdag blir bra

Sånn. litt bedre.

Bildet e forresten meg. Ser eg ikkje ålreit ut kanskje?

Men altså…Frode Lingaas e professor ved Noregs veterinærhøgskule og skrive i Dabla i dag om kor viktige familiedyrene e for menneskena, og kor trist da e at politikerne ønskjer stadig mindre satsning på oss. Han meiner at sett frå ein økonomisk vinkel er pudler langt mer ålreite dyr enn nåkken andre. Spesielt nåkken grasetande dyr med krøller og særs lite mellom øyrene.

Om ikkje så lenge skal jeg fortelja om når eg slåss mot ein sånn ein….Og vant! Men ikkje i dag. I dag syns eg du ska lese om kor viktig eg….me e for dåke menneske. Om alt det flotte arbeidet me gjer og om all den gleda me spreier kva einaste dag, berre med å vera til. Og så syns eg du ska opne påskjeegget ditt. Sjøl om det ikkje er 1. påskjedag endå. Tåpeleg tradisjon å venta til påskjen e øve.

Lage mitt egg lyd seie du? Bæ??

Just try this.This will boggle your mind and you will keep trying over and over again to see if you can outsmart your foot, but, you can’t.  It’s pre-programmed in your brain!

1.  While sitting where you are at your desk in front of your computer, lift your right foot off the floor and make clockwise circles.

2.  Now, while doing this, draw the number ’6′ in the air with your right Hand.  Your foot will now change direction.

And there’s nothing you can do about it!

Jeg ser ertende på han. “Så du ser på deg selv som særdeles oppegående du da?” “Det vet du at jeg er,” svarer han lett overlegen. “Jehjeh. Jeg må jo nesten være enig i det. Du er blitt knallgod på fax.” “Ja, men jeg må si at jeg foretrekker mail nå,” svarer han. “Mer effektivt og lettere å skrive.” “Du har vel gjerne mye å formidle?” undrer jeg. “Ja,” sier han og sukker. “Det var denne boken jeg kunne tenkt meg å begynne på. Men er vel ikke helt klar for det enda.” En idé dukker plutselig opp i hodet mitt. “Kanskje du trenger litt ekstra trening?” Chivas ser spørrende på meg. “Hva har du i tankene?” “Vel, det var denne bloggen min. Den trenger litt ny input.” “Ja?” En hale begynner å logre. “Så jeg lurte på om du kunne tenke deg å skive litt….kanskje?” “Blogging?” Halen går fortere. “Hvis du har lyst så får du lov….” Et virrvar av pels og bein og hale overmanner meg på 2 sekunder og jeg ser opp på en særdeles lykkelig kongepuddel. “Så du sier ja?” Chivas planter frempotene godt inn i magen min og slikker meg på kinnet. “Jeg sier ja!”

Og sånn fikk Hufsa gjesteblogger.